Anita Krohn Traaseth om Det europeiske innovasjonsrådet, omstilling og likestilling

Anita Krohn Traaseth har vært medlem av det første styret i Det europeiske innovasjonsrådet og hun har derfor unik innsikt i EU-kommisjonens innsats for innovasjon og omstilling. Forskningspolitikk har snakket med henne om den tenkningen som ligger bak kommisjonens aktiviteter på dette området.

Av Per Koch, Forskningspolitikk

Vi snakket om EUs økte oppmerksomhet omkring behovet for en grønn og bærekraftig utvikling og om behovet for innovasjon som kan bidra til å løse mange av de utfordringene verden står overfor. Som Anita understreker, representerer EUs arbeid også en mulighet for norske bedrifter, muligheten for å ta del i større «økosystemer» for innovasjon og omstilling, en mulighet som også kan bidra til en omstilling av den norske økonomien.

Anita har stor tro på norsk næringsliv og dets innovasjonsevne. Hun har også stor tro på forskningens betydning for nyskaping og omstilling og forklarer hvorfor hun mener EUs satsing på «dyptgående forskning» og radikal innovasjon er så viktig.

Vi kom også inn på koblingen mellom norsk forsknings- og innovasjonspolitikk og den europeiske. Hun mener det norske policy-systemet har mye å lære av denne delen av EUs forsknings- og innovasjonspolitikk.

I denne episoden kommer vi også inn på kvinners plass i forskning og innovasjon og hva det er som hindrer kvinner fra å få like stor innflytelse som menn i det norske næringslivet og i norsk forsknig.

Anita var administrerende direktør i Innovasjon Norge fra 2014 til 2019 og administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge AS fra 2012 til 2014. Hun har skrevet flere bøker, herunder en forsknings- og innovasjonspolitisk relvant beretning fra tiden i Innovasjon Norge kalt Fisken på disken. I denne boken kartlegger hun noen av de konfliktene og spenningene mange ledere vil møte, men også bruduljer i norsk innovasjonspolitikk.

I dag arbeider Traaseth som en katalysator for samfunnsdebatt. Hun har etablert et eget nettsted for entreprenører, ledere og samfunnsaktivister kalt Vriml.

Foto: Martin Skulstad